Hele verden er i dine hender - og den holder på å dø

En bakterie sprer seg som ild i tørt gress fra menneske til menneske. Dødelighet garantert etter kort tid. Det er opp til deg å finne en kur før det blir for sent. Tiden er knapp, budsjettet er stramt og bakteriet muterer seg på veien!

I «Infection: Humanity's Last Gasp» skal du ta opp kampen mot denne dødelige sykdommen og du gjør det helt alene. Dette spillet er nemlig for én spiller. John Gibson er forfatter av spillet og det blir publisert via Victory Point Games.

Du har ansvaret for en lab hvor det forskes på bakteriet. Det er din oppgave som ekspert å finne kuren, men du kan hyre ekstra hjelp som spesialister, praktikanter og kjøpe nytt utstyr som kan bistå til arbeidet. Foran deg har du et brett som viser bakteriets molekyl-oppbygging. For å vinne spillet må du renske hele dette brettet for molekyler og først da har du oppdaget vaksinen og reddet verden.

Spillets brett er litt spesielt. Det er ikke et tradisjonelt brettbart brett (det følger dog med, men bare tykt ark som brettes), men et puslespill av tykkere papp-brikker som er laserkutted. Alle brikkene er kuttet med laser og dermed får man veldig flotte kanter på alt sammen. En liten morosak er at det følger med en liten serviett i spillet med tekst: «Vi har tørket så godt vi kan, men vet at laserkuttingen levner mer støv enn vi klarer å ta i prosessen. Bruk denne servietten til å tørke bort rester.»

Brettet er tosidig og representerer hver sin vanskelighetsgrad. Til venstre har du introduksjonssiden og til høyre er «Viral»-siden. Forskjellen er ikke stor, men du merker stor effekt av den.

Et snedig puslespill

Hvert molekyl har selvsagt hver sin oppbygging, og for å ta knekken på dem må du lage et protein som motvirker effekten. Rutenettet over viser oppbyggingen for denne bakterien, hvilket vil være helt forskjellig fra gang til gang. For å ta en «D»-molekyl, trenger jeg altså et grønt, et gult og et rødt protein. Ikke nok med det, må det også være minst tre ledige plasser rundt molekylet. Dessverre for meg kommer ikke løsningen av seg selv.

Starten av en runde kan begynne med en hendelse, en hendelse som ekspanderer eller muterer bakterien slik jeg kjenner den. Plutselig er «D» skiftet ut med en «I» og nye molekyler har funnet plass rundt kjernen. Arbeidet jeg har gjort så langt kan bli ubrukelig og faktisk kan det ha en motvirkende effekt. Proteinene jeg har brukt på «D» så langt er tatt i bruk og jeg får ikke frigjort dem før hele molekylet er bekjempet.

Til høyre ser du de fem forskjellige proteinene. Det finnes bare én av den gule. Hvis gul er opptatt og jeg trenger den et annet sted, kan jeg henge fast, eller så må jeg sløse med ressursene mine. Jeg liker hvor vanskelige valgene kan bli til tider, såpass at jeg nesten må trille en terning om jeg ikke blir enig med meg selv.

Stramt budsjett

Pengene fosser ikke inn. Jeg er verdens siste håp, men dette er selvsagt ikke noe verden vet, men det er det som er premisset for spillet. Jeg er bare et av flere laboratorier rundt i verden som prøver å finne kuren. For å få penger inn, må jeg bevise for verden at jeg er kapabel til å finne en kur. Når jeg har funnet proteinet til å bekjempe et molekyl, vil jeg få penger ? men kun der og da. Om jeg ikke bekjemper noe molekyl der og da, får jeg heller ikke inntekt. Derfor kan det være ekstra hardt å fullføre et protein uten å ødelegge molekyler med det samme, men det kan fort bli aktuelt.

Å hyre ekstrahjelp eller kjøpe labutstyr er viktig, men det krever selvsagt penger. I tillegg er det ikke sikkert at utstyret gir den effekten jeg ønsker, noe som kan simulere et feilaktig eksperiment eller tankegang. Utstyret kan hjelpe meg med å bryte opp et protein jeg har påbegynt, skaffe flere protein, erstatte dem eller andre småting som gjør underverker for forskningen.

Når jeg bruker utstyr må jeg trille en terning for å se hvor godt det går. Som du ser på «Absorbption SPM MK III» må jeg trille 4-6 på terningen for at det skal fungere. Jeg har nok en feilaktig terning, fordi den triller bare 1-ere og 2-ere. Jeg har trillet 1 og 2 så ofte at jeg av og til ikke gidder å ta testen engang, fordi jeg vet det feiler. Det føles helt nyttesløst, men av og til så går det faktisk bra. Og denne frustrasjonen er nok intensjonell. Ikke at terningen er elendig, men rett og slett at ting kan gå galt.

Som om ikke det er nok, kan det oppstå hendelser hvor for eksempel Dr. Robert Foster ikke kan fordra Dr. Sylvia Goldstein, og ingen av dem gidder å jobbe noe denne runden. Det er litt morsomt å tenke på at når hele verden står på spill, kommer personlige ting i veien for verdens ende. Det er så banalt, men likevel så realistisk, når man tenker på det.

Utfordrende spill

«Infection: Humanity's Last Gasp» er et utfordrende spill. Ikke bare spillet, men også reglene. Det er utrolig mye tekst i reglene i forhold til hvor enkelt spillet egentlig er. Det tok meg en god stund å finne flyten i spillet. I begynnelsen tok jeg runden steg for steg, men det var veldig lett å hoppe over noe, glemme noe eller overse noe. Så snart jeg fikk flyten i gang, ble spillet en fornøyelse å spille.

Etter å ha seiret over introduksjonsscenariet gikk jeg fort over til «Viral»-siden. Da mister man fort jevn inntekt og må møte molekyler som er langt vanskeligere enn de som finnes på den enklere siden. Underveis kommer det nye molekyler som gjør jobben vanskeligere, men det finnes også en lysside ved det hele. Noen molekyler er ikke molekyl i det hele tatt, men nok en hendelse. Tar du den blå eller røde pillen, Neo?

Når de blåe brikkene dukker opp kan jeg pustet lettet ut. Dette er effekter som fungerer i min favør, og stort sett kan jeg velge når jeg vil bruke dem. Trekker jeg en rød brikke, derimot, er saken noen helt annen og jeg mister noe dyrebart med én gang.

Tematisk fortreffelig

Terningkast 5

Jeg liker godt spillet «Pandemic» og resten av dens familie. Det er flotte samarbeidsspill som også kan spilles alene. Når man har Pandemic, trenger man da et til spill i samme sjanger? Det føler jeg at «Infection» har gitt et godt svar på. Så absolutt!

Forskjellene med dette spillet og Pandemic er store. Det er ikke noe kart du skal reise rundt på, det er ingen samling av kort eller bytting av kunnskap. Alt foregår i en lab og du må løse puslespillet som står foran deg. Du har ingen til å hjelpe deg, kun dine egne valg og håpet på at tilfeldighetene kan gå i ditt favør til tider.

I tillegg er dette et mye mindre spill, både i esken og størrelse på brettet og på spilletiden. Det er mindre tid å sette opp og spilletiden er betraktelig mindre.

«Infection: Humanity's Last Gasp» er et solid spill med en spennende utfordring. Det er veldig mye kjekkere en Kabal, om man tenker slikt, og for meg er det mye bedre å ha fysiske komponenter å flytte rundt på enn om jeg skulle spilt tilsvarende spill på en tablet. Spillet finnes forøvrig til iOS, men jeg har ikke prøvd det.

#gamer #gaming #brettspill #spill #solitaire #kabal

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

André «Takras» Nordstrand

André «Takras» Nordstrand

34, Kristiansand

En vakker dag fikk jeg en visjon. Et kall fra høyere makter - mitt eget ego! Jeg oppdaget brettspill og hvor fantastisk sosialt og morsomt det er. Jeg følte et kall for å spre gleden med andre.

Kategorier

Arkiv

hits